Kunnskapsutvikling, omstilling og læring er sentrale begreper på to ulike nivåer: Kunnskapssamfunnet og organisatorisk læring.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien spiller en vesentlig rolle både som virkemiddel og muliggjører for nye arbeids- og organisasjonsformer. Vi står på begynnelsen av en utvikling med betydelige og grunnleggende strukturelle endringer for individer, organisasjoner og samfunn.
Oppe i disse store endringene er det helt vesentlig at vi benytter anledningen, så å si, til å legge om utviklingsretningen fra utnytting til naturlig benyttelse av ressursene. Menneskelig aktivitet må skje i samspill med naturen for øvrig, fordi vi alle er en del av en integrert helhet (ref f eks Arne Næss’ “8 dypøkologiske punkter”). Vi kan lære fra kvantefysikk og kaosteori om helhet og sammenheng, og derigjennom se organisasjoner og samfunn på nye måter. Dette betyr dyp avlæring og læring.